Demokratiets utvikling
Da Norge fikk grunnloven sin i 1814 var den blant tidens mest demokratiske, selv om bare en liten del av befolkningen hadde stemmerett. Utover 1800-tallet ble stemmeretten utvidet, og alle menn fikk stemmerett fra 1898. Fra 1913 fikk alle kvinner stemmerett, og siden dette har demokratiet gradvis blitt styrket. I dag er demokratiet en sentral del av nordmenns kultur og identitet.

Over tid har politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet utviklet seg til gode samarbeid. Nøkkelen til samarbeidet har vært å lage et samfunn som skaper gjensidig nytte blant de ulike gruppene som deltar i samarbeidet. Samarbeidet mellom politikere, arbeidstakere og arbeidsgivere er et viktig grunnlag for sterk tillit i det norske samfunnet. Nordmenn opplever ofte at det offentlige tilbyr tjenester som borgerne ønsker og har nytte av, slik som gratis helsevesen, utdanning, pensjon og andre velferdsordninger. Dette har gitt nordmenn høy tillit til staten, politikerne og myndighetene.

Samtidig har politikerne ønsket å lytte til borgerne når viktige beslutninger tas, og har inkludert borgerne gjennom høringer og involvering. Dette har vært med på å skape gjensidig tillit mellom de ulike gruppene som berøres av ulike politiske forslag. Selv om samarbeid og tillit er viktige elementer i det norske demokratiet, har også historiske konflikter som forskjell mellom by og land, og mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, vært med på å forme det norske demokratiet.

Tradisjonelt har den demokratiske deltakelsen vært høy i Norge – og både andelen som benytter stemmeretten sin og andelen som er medlemmer av politiske partier har vært høy. I dag er deltakelsen noe synkende. Dette er en av utfordringene demokratiet står overfor.

Frivillige organisasjoners påvirkning
Frivillige organisasjoner har også vært viktige i det norske samfunnet, og deltakelsen i slike organisasjoner har vært høy. Mange frivillige organisasjoner har vært viktige for utbygging av både velferdstilbudet og sosiale aktiviteter for barn og voksne. Frivillige organisasjoner har ofte samarbeidet med politikerne og borgerne om utviklingen av samfunnet.

Det demokratiske systemet er derfor mer enn bare politikere og valg. Samarbeid som har vært med på å bygge tillit mellom ulike grupper og frivillige organisasjoner har også vært viktige for utviklingen av det norske samfunnet og demokratiet. Deltakelse er mer enn bare å stemme i valg – deltakelse i frivillige organisasjoner er også viktig. Et viktig ideal i det norske samfunnet er at alle skal oppleve at de er aktive medborgere og en del av storsamfunnet, at de blir inkludert og har påvirkningsmuligheter. Selv om samarbeid, tillit og medborgerskap er viktige ideal i det norske samfunnet, fins det utfordringer – som fallende valgdeltakelse og økende sosiale og økonomiske forskjeller. Demokratiet er derfor ikke en styreform som skal tas for gitt, men som krever deltakelse og utvikling for å videreføres.

Her kan du høre mer om det politiske systemet i Norge og om konfliktlinjene som finnes i norsk politikk.