Kompetansepakker

til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Hva er nytt – norsk?

Det er mye som er nytt i læreplanen i norsk, men også mye som står ved lag. Læreplanen er fremdeles knyttet til Det europeiske rammeverket for språk og språknivåene er de samme. Mye annet er imidlertid endret eller justert for å holde tritt med endringer i samfunnet og lovverket. Det er også gjort grep i læreplanen for å styrke samspillet mellom norskopplæringen, opplæring i samfunnskunnskap og annen aktivitet og kvalifisering som er aktuell for deltakerne. Målet er at læreplanen skal legge best mulig til rette for en opplæring tilpasset dagens samfunn, lokale forhold og den enkelte deltakers ressurser, mål og livssituasjon.

Deltaker leser bok

Oppdatering av kompetansemålene
Læreplanen beskriver som tidligere de fire nivåene A1, A2, B1 og B2 i Det europeiske rammeverket for språk, og som tidligere er nivåene delt opp i ulike språkferdigheter. Gjennom revisjonen har imidlertid noen av språkferdighetene skiftet navn, så nå heter de muntlig, lytte, lese og skrive. Dette er navn dere vil kjenne igjen fra norskprøvene og de veiledende minimumsnivåene i norsk. Vi har også justert og oppdatert kompetansemålene og økt fokuset på digitale ferdigheter, kommunikasjons- og læringsstrategier.

En mer åpen læreplan
Sporene i den forrige læreplanen er erstattet med en generell anbefaling om å organisere deltakernes ut fra hva de har til felles. Slik kan for eksempel deltakere med felles mål om jobb innen helsevesenet, men med ulik utdanningsbakgrunn og/eller norsknivå, få opplæring i samme gruppe hele eller deler av tiden. Det er også innført generelle, tverrfaglige temaer som erstatning for den mer detaljerte domeneoversikten i den forrige læreplanen. Til sammen skal disse endringene gjøre det enklere å velge tema og arbeidsformer i opplæringen ut fra hva som er meningsfullt for den aktuelle deltakergruppe og hvilke sammenhenger de skal håndtere utenfor norskopplæringen.

En dreining mot Fagfornyelsen
For å legge til rette for samarbeid på tvers og helhetlige kvalifiseringsløp, er læreplanens struktur og begreper synkronisert med læreplanene i grunnopplæringen. Vi har innført Fagfornyelsens brede kompetansebegrep, og en struktur med kjerneelementer, tverrfaglige tema og grunnleggende ferdigheter. Disse elementene er på hver sin måte styrende for hvordan kompetansemålene skal forstås. Det er derfor viktig at du ser hen til tekstene som forklarer disse elementene når du planlegger, vurderer og gjennomfører opplæringen.

Kjerneelementene beskriver det mest sentrale og gjennomgående i faget. I vår læreplan beskriver kjerneelementene hvordan deltakerne må kunne kombinere ulike strategier og språkferdigheter for å kunne kommunisere og løse utfordringer i hverdagen og fortsette å utvikle norskferdighetene hele livet.

De tverrfaglige temaene beskriver tematiske rammer som norskopplæringen kan ta utgangspunkt i, og kontekster det er viktig å mestre språklig. Temaene bygger på forskning og utredninger om hvilke temaer og kommunikasjonssituasjoner som er vesentlig å beherske i dagens samfunn. Mens læreplanen i norsk tar for seg den språklige siden av disse temaene, forholder læreplanen i samfunnskunnskap seg til innholdssiden. Slik legger de tverrfaglige temaene til rette for dybdelæring og tverrfaglig arbeid mellom norsk og samfunnskunnskap, og også med fagene i grunnopplæringen for dem det er aktuelt for.

Gjennom revisjonen har grunnleggende ferdigheter kommet inn som et begrep i læreplanen. Læreplanen har alltid hatt kompetansemål i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, men opplæringen skal nå i tillegg legge til rette for utvikling og bruk av de grunnleggende ferdighetene regning og digitale ferdigheter. For noen deltakere vil dette handle om å få norskferdigheter til å bruke medbrakte ferdigheter i norskspråklige sammenhenger, mens andre vil ha behov for tilrettelegging og systematisk arbeid med å utvikle ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet.

Deltakere som har behov for systematisk grunnopplæring i lesing og skriving skal nå få dette gjennom «Grunnopplæring i lesing og skriving». Til forskjell fra tidligere har denne planen ikke egne mål for opplæring i muntlige ferdigheter. I stedet skal deltakerne parallelt følge ordinære kompetansemål for opplæring i muntlig norsk, men med arbeidsformer som ikke krever lesing og skriving.

©2022 Kompetansepakker for implementering av ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All Rights Reserved.