Kompetansepakker

til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Samhandling

Av Sigridur Vilhjalmsdottir, seniorrådgiver ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i samarbeid med Kaja Winsnes, seniorrådgiver i seksjon for læreplan i HK-dir.

Samhandling er kommunikasjonssituasjoner der to eller flere parter må samarbeide språklig for å forstå hverandre og skape felles mening. Dette innebærer ofte at man må kombinere resepsjon og produksjon, og kan foregå både muntlig og skriftlig. Det er sentralt at alle parter er aktive, for eksempel ved å bidra med ny informasjon, be om oppklaring eller bare markere forståelse, enighet eller uenighet. Deltakerne skal utvikle norskferdigheter og strategier som gjør dem i stand til å samhandle i relevante situasjoner og medier i dagliglivet.

Språklig samhandling skjer blant annet i samtaler, e-postutveksling og chat – og kan involvere ulike språkhandlinger som for eksempel informasjonsutveksling og diskusjon.

Hvordan kommer samhandling til uttrykk i læreplanen?
Samhandling er språk i bruk som kombinerer både resepsjon og produksjon. Kjerneelementet samhandling kommer til uttrykk i nivåbeskrivelsene for hvert språknivå der kjennetegn ved språk i bruk er formulert. En samhandlingssituasjon kan være både skriftlig, muntlig og digital – og innebærer som regel at produksjon og resepsjon flettes sammen, der deltakeren bruker flere språkferdigheter samtidig.

Norskkurs, ved datamaskin

Hvordan kan samhandling prege arbeidet i klasserommet?
Deltakeren vil ha behov for å kommunisere i ulike situasjoner, både skriftlig, i samtaler og digitalt. For at deltakeren skal kunne være aktiv deltaker i samfunnet, er det nødvendig å kunne samhandle og kommunisere med andre mennesker i mange ulike situasjoner.

For deg som lærer vil det være nyttig å få innsikt i hva slags samhandlingssituasjoner deltakerne befinner seg i sitt daglige liv, eller har behov for å mestre, for å trekke disse inn i undervisningen. Dette kan være samhandlingssituasjoner på praksisplassen, i offentlige institusjoner og i foreldrerollen i møte med helsestasjon, barnehage og skole.

Ved å invitere deltakerne til å påvirke innhold i undervisningen kan du som lærer lettere ta tak i og bruke deres kommunikative behov som utgangspunkt for læringsaktiviteter og arbeid med språket.

Eksempel:

I nivåbeskrivelsen for B1 står det at «På nivå B1 kan deltakeren forstå klart og relativt enkelt språk og uttrykke seg forståelig og sammenhengende om emner knyttet til egen livs-, opplærings- og arbeidssituasjon, kjente samfunnsaktuelle temaer og temaer av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i de fleste samhandlingssituasjoner dersom samhandlingspartnerne uttrykker seg tydelig.»

Deltakere i opplæringen har behov for å kunne forstå og gjøre seg forstått i mange ulike situasjoner. En dialog med deltakerne om hva slags samhandlingssituasjoner de har behov for å delta i, kan være et viktig utgangspunkt når læreren jobber med samhandling i undervisningen. Dette kan for eksempel være knyttet til hva slags ordforråd som er nødvendig innenfor en bransje, i møte med helsevesen eller det offentlige. Deltakeren vil også ha behov for å kunne formulere passende spørsmål/oppklaringsspørsmål i ulike situasjoner, høflighetsfraser samt ord og formuleringer som kan være nyttige i samtalesituasjoner som deltakerne ofte befinner seg i.

Refleksjonsoppgaver:

  • På hvilken måte påvirker deltakerne innholdet i undervisningen?
  • Hvilke samhandlingssituasjoner har vært sentrale for dine deltakere i hjemlandet, og hvilke situasjoner har de behov for å mestre i Norge?
  • Hvilke verktøy trenger dine deltakere for å kunne delta i samhandlingssituasjoner utenfor klasserommet?