Kulturens påvirkning på perspektivet
I kjerneelementets første del står det at deltakerne skal kunne sammenlikne forhold ved det norske samfunnet med andre samfunn de kjenner til, og se sammenhenger i samfunnet fra ulike perspektiver. Kultur lærer vi av de vi har rundt oss, og mye overføres fra generasjon til generasjon. Det er det som er lært, altså kulturen, som kan by på de største utfordringene i hverdagen.

Kulturmangfold medfører at vi ser på saker forskjellig – at vi har ulike perspektiver. Selv innad i Norge er det store kulturforskjeller, avhengig av hvor i landet man kommer fra, hvilken generasjon man tilhører og hvilke sosiale grupper man er en del av. Dette påvirker hvordan vi ser på verden, og gjør at vi har ulike perspektiver. Å ha et perspektivmangfold innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, nivåer og ulik tilhørighet. Vi må forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv.

Kultur endres hele tida, og i dag forandrer kultur seg mye fortere enn noen gang tidligere, som følge av globaliseringen, medier og folkevandringer. I Norge har kulturen blitt påvirket av innvandringen ved at nye borgere har tatt med seg nye perspektiver og måter å gjøre ting på. Samtidig har innvandrere i Norge inkludert norske tradisjoner og perspektiver. På den måten har variasjonene i det norske samfunnet blitt større, og dette gjør perspektivmangfoldet til hvert enkelt individ viktig.

Kulturens påvirkning på kritisk tenkning
Andre del av kjerneelementet handler om kritisk tenkning – og først og fremst kildekritikk og det å være kritisk til det vi opplever, ser, leser og hører. Du må stille spørsmål til informasjonen du får. Det handler om å hele tida ha et analyseapparat klart for å håndtere påstander og diskusjoner. Alt kan ikke sjekkes hele tida, men du kan være litt mer oppmerksom.

I tillegg må vi ta inn over oss at vi selv bærer på en rekke fordommer, og at det er mye vi tar for gitt her i verden. Hver kultur har tillærte vaner og definerte normer, moral og tillærte sannheter som kanskje ikke alltid stemmer eller er fornuftige. Ved å tenke kritisk skal vi også være kritisk til egne kulturelle vaner og idéer. Når vi tenker kritisk må vi prøve å sette til side våre egne fordommer og forutgående antakelser, for å kunne sette oss inn i de tenkemåter en påstand eller et fenomen representerer. Det er ikke lett. Våre innvendinger mot noe har som regel en tendens til å trenge seg på ganske fort.

Både som enkeltmenneske og i fellesskap gjør vi oss stadig nye erfaringer. Av og til vil det nye motsi det vi tidligere mente var sant. Våre overbevisninger kan derfor heller ikke betraktes som evigvarende sannheter. Vi må stadig korrigere gjennom kritisk tenkning.

Vi skal kunne bruke ulike kilder for å finne og bruke informasjon som vi har behov for. Samtidig må vi vurdere ulike kilder med tanke på formål og hvor pålitelige og relevante de er. Når vi skal sette oss inn i en sak begynner vi prosessen med å stille spørsmål:

• Kan det virkelig være sant?
• Forholder det seg virkelig slik jeg tror det gjør, eller slik det påstås i denne konkrete saken?
• Hva betyr dette for meg?
• Hvor kommer dette fra?
• Hvilken agenda har dette?

Se filmen fra NDLA som viser eksempler på kritisk tenkning og kildekritikk. Filmen er CC-merket. Det betyr at du fritt kan bruke den, men at du må henvise til hvor den kommer fra:

https://www.youtube.com/watch?v=eFJQFsJzDDY&t

Se alternativt også denne filmen om søketips i Google:
https://www.youtube.com/watch?v=r0KvLw1Z8Js