Kompetansepakker

til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Organisering for flerspråklighet

Av Joke Dewilde, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og Ingrid Rodrick Beiler, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet.

Forskere har lenge skrevet om innvandreres morsmål som en ressurs i opplæringen, både når et nytt språk skal læres og som en støtte i fagopplæring. De siste årene har flere vektlagt betydningen av fleksible måter å bruke flerspråkligheten på. Det stilles ikke krav til at lærere skal kunne alle språkene som fins i klasserommet, men lærerne oppfordres til å legge merke til flerspråkligheten, og til å tenke kreativt på hvordan den kan brukes som en ressurs. I tillegg åpner teknologi for nye måter å bringe flerspråklige ressurspersoner og læringsressurser inn i klasserommet.

Lærere i voksenopplæringen er godt kjent med flerspråklighet og mange er allerede dyktige til å spille på deltakernes språk i opplæringen, men det er et stort potensial i å systematisere dette arbeidet og få lærere til å reflektere sammen og utveksle erfaringer. Mye kan gjøres i klasserommet, mens andre grep krever organisering på et mer overordnet plan. For å lykkes med arbeidet er det viktig at opplæringsstedets ledelse har tydelige mål og er villige til å prioritere nødvendig tid og ressurser til arbeidet.

Flerspråklighet som en ressurs i opplæringen
Det fins mange myter når det gjelder hvordan et nytt språk læres best. En av mytene er at deltakere lærer bedre og raskere når lærere kun bruker norsk. En annen er at oversettelse mellom språk bør unngås. En tredje myte går ut på at den beste læreren er en morsmålsbruker. Tvert imot viser nyere forskning at det er en fordel om deltakerne får bruke sine flerspråklige ressurser i opplæringen.

Det er flere måter flerspråklighet kan bli en ressurs på. Deltakerne kan oppfordres til å oversette nye ord til andre språk som de kan. De kan settes sammen i språkgrupper og reflektere rundt nytt fagstoff på et felles språk før de prøver å formidle det til læreren på norsk. Det vil variere hvilke flerspråklige ressurser som er tilgjengelige.

For noen språkgrupper, som for eksempel arabisk, vil det være mange ressurser å spille på, både menneskelige ressurser, som tospråklige lærere, språkhjelpere eller andre deltakere, og teknologiske ressurser, oversettelsesverktøy og nettsider. Mens deltakere som snakker såkalte lavressursspråk, som for eksempel tigrinja, vil det være færre ressurser. De kan likevel bruke disse språkene som en ressurs i opplæringen ved å blant annet oversette individuelt og deretter sammenlikne med andre språk som andre deltakere kan.

Utviklingsarbeid over tid
Når lærere skal gå fra å bruke enspråklige til flerspråklige arbeidsmåter, vil det kreve tid og refleksjon. For noen lærere vil dette være en ny måte å tenke på, og noen vil kunne yte motstand og se flere begrensninger enn muligheter. Det er derfor viktig med et utviklingsarbeid over tid, gjerne i et team.

En viktig forutsetning for å lykkes vil være at dette blir et uttalt satsingsområde for skolen, at det dedikeres møtetid til arbeidet og at det er teamledere eller andre som får et tydelig lederansvar. Det vil være en fordel at dette arbeidet pågår over flere skoleår, med målsetting om at dette etter hvert skal implementeres som en del av skolens undervisningspraksis.

Det bør gis tilgang på relevant litteratur, med forventninger om at dette blir lest og diskutert. Deretter bør det lages og prøves ut undervisningsopplegg som evalueres fortløpende. Det er viktig at undervisningsoppleggene prøves ut flere ganger og videreutvikles, som grunnlag for erfaringer, forbedringer og utvikling av rutiner.

Skolens ledelse bør delta aktivt i evalueringen av undervisningsoppleggene på de ulike teamene. Både for å tydeliggjøre viktigheten av arbeidet, men også for å kunne sikre implementering i hele organisasjonen og læring på tvers av team. Det er svært viktig å systematisk samle erfaringer i et fellesskap for hele skolen.

Det bør utarbeides en rutine for skolen for når det er mest hensiktsmessig å involvere tospråklige lærere, språkhjelpere, deltakere fra andre grupper osv. For virksomheter som ikke har god tilgang på kvalifiserte tospråklige lærere vil det være viktig å bruke digitale ressurser og se på muligheter for samarbeid på tvers av kommunegrenser.

For å oppsummere har ledere et viktig ansvar for at deltakernes flerspråklighet brukes som en ressurs i opplæring gjennom langsiktig, systematisk utviklingsarbeid der det bygges kompetanse i personalet og lages rutiner.

©2021 Kompetansepakker for implementering av ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All Rights Reserved.