Kompetansepakker

til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Grunnopplæring i lesing og skriving

En del deltakere har liten erfaring med skole og skrift, eller har ikke strategier for å bruke skrift som redskap for læring. Dette skal det tas hensyn til gjennom hele opplæringsløpet og i alle ferdigheter. Det er også utviklet en egen grunnopplæring i lesing og skriving for denne gruppa.

Deltakere med behov for tilpasset opplæring i lesing og skriving
Noen deltakere har aldri lært å lese og skrive. Noen leser litt, men har ikke fått gode nok lese- og skriveferdigheter til å bruke dem som redskap for læring. Felles for disse deltakerne er at de er vant til å lære muntlig gjennom dialog og praktisk arbeid. Dette kan det tilrettelegges for på mange måter. Mulighetene som ligger i digitale og flerspråklige ressurser og arbeidsformer er mange, og bør utnyttes i tilpasning og organisering av opplæring for disse deltakerne.

Det er stor forskjell på behovene til deltakere som aldri har lært å lese og skrive, og deltakere som leser og skriver litt. Det krever en differensiert tilnærming til opplæringen i skriftlige ferdigheter. Noen er klare for å starte opplæringen i skriftlige ferdigheter på A1-nivået, mens andre trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring før de kan starte på A1-nivået. En slik grunnleggende lese- og skriveopplæring får de gjennom å følge kompetansemålene i «Grunnopplæring i lesing og skriving».

Tilpasset opplæring
All opplæring skal ta utgangspunkt i det deltakerne kan. Deltakerne som har liten erfaring med skrift må derfor få bruke, videreutvikle og bli bevisste på sine muntlige kommunikasjons- og læringsstrategier i norskopplæringen. Opplæringstilbudet disse deltakerne får bør så langt det går baseres på muntlig og praktisk metodikk. Samtidig er det viktig at deltakerne får opplæring i og videreutvikle de strategiene og ferdighetene de trenger for å lære å lese og skrive – og lære språk i skriftbaserte opplæringssammenhenger. Dette er strategier man må jobbe med kontinuerlig, og som det må tilrettelegges for gjennom hele opplæringsløpet.

Deltakere som har liten erfaring med skrift er en heterogen gruppe, og de vil også ha ulikt oppstartsnivå og ulik progresjon i både skriftlige og muntlige ferdigheter. For noen deltakere vil det for eksempel være riktig å starte opplæring i muntlige kompetansemål på A2-nivået og med skriftlige kompetansemål fra «Grunnopplæring i lesing og skriving». Det vil også variere hvor lang tid den enkelte deltaker trenger før de går over til å følge kompetansemål på høyere nivå.

Om deltakere med et annet skriftspråk
Noen deltakere har utviklet lese- og skriveferdigheter med et annet skriftsystem enn det latinske alfabetet og vil derfor ha behov for å lære seg dette. Dette er en annen prosess enn det å lære å lese og skrive for første gang, og disse deltakerne vil derfor ha behov for en annen tilrettelegging enn deltakere med behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring. Det må tilrettelegges for opplæring i det latinske alfabetet innenfor den opplæringen deltakeren er plassert i.

Grunnopplæring i lesing og skriving
De som har behov for og utbytte av «Grunnopplæring i lesing og skriving» skal få følge denne planen til de når et nivå der de har utbytte av opplæring etter ordinære kompetansemål i lesing og skriving. Deltakerne skal følge opplæring i muntlig norsk ut fra sitt nivå i muntlige ferdigheter, men med arbeidsformer som ikke krever lesing og skriving.

Hensikten med «Grunnopplæring i lesing og skriving» er at deltakerne skal utvikle grunnleggende lese- og skriveferdigheter og strategier for skriftavkoding og språklæring i en skolekontekst. Målet er å nå et nivå der de kan følge kompetansemål i disse ferdighetene på A1-nivået.

Lese- og skriveopplæringen skal være forståelig og meningsfull for deltakerne, og da må muntlig språkarbeid ligge til grunn. Det muntlige fundamentet skal deltakerne både få gjennom opplæring i muntlig på sitt muntlige ferdighetsnivå, og gjennom muntlig skriftforberedende arbeid som inngår i «Grunnopplæring i lesing og skriving». Mens kompetansemålene i muntlig norsk fokuserer på dagligtalespråk, har det skriftforberedende muntligarbeidet fokus på språkets formside gjennom arbeid med språklyder, stavelser og andre lese- og skriveforberedende aktiviteter. Det er derfor viktig at det er en gjennomtenkt sammenheng mellom grunnopplæringen i lesing og skriving, opplæringen deltakerne får i muntlige ferdigheter og eventuell annen opplæring og aktivitet deltakerne inngår i.

For å kunne utvikle automatiserte avkodingsferdigheter må deltakerne få mange erfaringer med å lese tekster de forstår. Dersom deltakerne møter for vanskelige tekster kan de bli vant med å ikke forstå det de leser og utvikle uheldige lesestrategier som gjetting. Det er derfor viktig at deltakerne får bred tilgang til lesestoff som er tilpasset deres interesser, behov og nivå i norsk.

Tidlig i opplæringen bør de få bruke skriftspråket i virkelighetsnære kommunikasjonssituasjoner og møte autentiske tekster som reklame, sosiale media og korte informasjonstekster. Dette er viktig for at deltakerne skal ønske, og være i stand til, å ta i bruk lese- og skriveferdighetene i dagliglivet. En vesentlig del av opplæringen er derfor å hjelpe deltakerne med å oppdage skriftens funksjon i sammenhengene de er en del av utenfor opplæringen.

Læreplanen i norsk har et tydelig ressursfokus, og for denne gruppa er det ekstra viktig å mobilisere og bruke alle ressurser de har med seg og rundt seg. Å få mulighet til å bruke morsmålet for å lære om skriftens form og funksjon – og til å forstå begreper som angår lesing og skriving, gjør læringsprosessen raskere og enklere. Språkene og erfaringene deltakerne bringer med seg må derfor brukes aktivt i opplæringen. Det er også viktig for denne gruppa å få utnytte alle tilgjengelige digitale ressurser, og at de tidligst mulig får utvikle og videreutvikle digitale ferdigheter til å lære og kommunisere på de digitale flatene de har behov for i Norge.

Når er deltakerne ferdige med grunnopplæring i lesing og skriving?
Etter oppnådde kompetansemål i «Grunnopplæring i lesing og skriving», har deltakeren utviklet lese- og skriveferdigheter og grunnleggende tall- og begrepsforståelse til et nivå som gjør det mulig å starte med kompetansemålene for skriftlige ferdigheter på A1-nivået. Deltakerne kan da lese og skrive veldig enkle tekster med kjent innhold dersom tekstene er godt forberedt muntlig eller deltakeren har støtte i kontekst. Deltakeren kan lese og skrive noen lydrette ord, enkelte frekvente ikke-lydrette ord, samt samhandle skriftlig med andre på en svært enkel, men forståelig måte i meldinger eller på sosiale medier. Videre kan deltakeren forstå og skrive enkle tall og bruke noen begreper knyttet til tall og regning i dagliglivet. I tillegg kan deltakeren bruke noen strategier for avkoding av tekst, gi uttrykk for forståelse eller behov for gjentakelse – og kan ved hjelp av sitt totale språklige repertoar diskutere eller forklare betydningen av et ord.

Refleksjonsoppgaver:

  1. Hvordan kan vi sikre at grunnopplæring i lesing og skriving blir forståelig og meningsfull?
  2. Hvordan kan deltakernes flerspråklighet og medbrakte ressurser brukes som grunnlag i opplæringen?
  3. Hvordan tilrettelegge for at deltakerne får utvikle og videreutvikle sine grunnleggende ferdigheter i regning og digital kompetanse gjennom opplæringen i norsk?
  4. Hvordan gi tilpasset opplæring til disse deltakerne gjennom hele løpet?
  5. Hvordan legge til rette for at deltakerne får utvikle sine muntlige ferdigheter i norsk uten å holdes tilbake av svake skriftlige ferdigheter?
  6. På hvilken måte skiller muntlig opplæring i dagligtale seg fra muntlig fokus i lese- og skriveopplæringen?

©2021 Kompetansepakker for implementering av ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All Rights Reserved.