Fagets relevans
Ifølge læreplanen skal «Faget samfunnskunnskap for voksne innvandrere (...) sammen med faget norsk gjøre voksne innvandrere best mulig rustet for hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv.» Dette innebærer at opplæringen i samfunnskunnskap skal bidra til at deltakerne forstår nok av det norske samfunnet til at de kan ta gode valg knyttet til utdanning, og bli i stand til å få og beholde en jobb. I tillegg skal de rustes til å håndtere hverdagslivet, for eksempel når det gjelder å bygge nettverk, delta i lokalsamfunnet eller følge opp barn på skolen og i fritida.

I læreplanen står det også at: «I deltakernes møte med et nytt land er formålet med samfunnskunnskap å bidra med nødvendig kunnskap om det nye samfunnet de skal være en del av, og på denne måten bidra til å skape en felles referanseramme.» Dette handler om at det er viktig å forstå noe av hva som ligger bak handlinger, omgangsformer og normer i det nye samfunnet. Målet er å gjøre det lettere for deltakerne å kunne delta i små og store fellesskap.

Opplæringen i samfunnskunnskap er altså viktig og relevant fordi den skal bidra til at deltakerne blir integrerte og aktivt deltakende medborgere i det norske samfunnet.

Sentrale verdier
Læreplanen vektlegger toleranse, likeverd og respekt. Dette er sentrale verdier i det norske samfunnet som deltakerne må kjenne til. Faget skal også «fremme deltakernes kompetanse i samfunnskritisk tenkning og digital dømmekraft». Dette innebærer at deltakerne skal kunne sammenlikne forhold ved det norske samfunnet med andre samfunn de kjenner – og se sammenhenger i samfunnet fra ulike perspektiver. Dette handler også om å stille spørsmål og bidra med nye perspektiver.

Samtidig bør deltakerne ha noe kunnskap om hvordan de skal vurdere hvilken informasjon de kan stole på, spesielt på nett. Målet er at deltakerne skal kunne «være aktivt deltakende og kritisk tenkende medborgere i det norske samfunnet», slik det er formulert i læreplanen.

Verdiene som ligger til grunn for læreplanen i samfunnskunnskap er de samme som ligger til grunn for all opplæring i grunnskole og videregående skole i Norge. Slik inngår opplæringen i samfunnskunnskap som en del av en helhet, og kan fungere som en forberedelse til videre utdanning. Det kan også være viktig å kjenne til disse verdiene for deltakere som ikke skal ta videre formell utdanning, blant annet i forbindelse med oppfølging av egne barns skolegang, og ved deltakelse i arbeids- og samfunnsliv generelt.

Opplæring på et språk deltakeren forstår
Ifølge læreplanen skal «opplæring i samfunnskunnskap for voksne innvandrere (...) foregå på deltakerens morsmål eller et språk deltakeren forstår.» Dette betyr at deltakerne skal få informasjon om det norske samfunnet uten å måtte kunne norsk først. Det er viktig for å kunne diskutere og samtale rundt temaene uten at språklige begrensninger kommer i veien. Temaene fra opplæringen i samfunnskunnskap vil også gjennomgås i norskopplæringen. Deltakerne får dermed mulighet til å lære mer om temaene samtidig som de får muligheten til å utvikle nødvendige norskferdigheter for å bruke kompetansen de tilegner seg gjennom opplæringen i samfunnskunnskap.

I læreplanen står det også at: «Deres medbrakte kompetanse og erfaringer, ulike kulturelle bakgrunner og flerspråklige ressurser skal anerkjennes og danne grunnlag for opplæringen.» Opplæringen må derfor tilpasses ulike deltakere med ulik bakgrunn, for eksempel deltakere med ulik utdanningsbakgrunn og i ulike livssituasjoner. Opplæringen skal ta utgangspunkt i det deltakerne kan fra før – og bygge videre på det.

Samfunnskunnskap som del av helheten
Læreplanen i samfunnskunnskap for voksne innvandrere er en forskrift til integreringsloven, og skal bidra til å oppfylle formålet med loven, som er at «innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Loven skal videre legge til rette for at asylsøkere tidlig får kjennskap til norsk språk og samfunnsliv.»

Samfunnskunnskapsfagets rolle i dette er at opplæringen skal bidra til kunnskap om norsk samfunnsliv og fungere som en forberedelse til videre utdanning og formelle kvalifikasjoner for de som skal gå den veien.

Koblingen til annen utdanning skjer ved at verdiene som ligger til grunn for læreplanen i samfunnskunnskap, er de samme som ligger til grunn for all opplæring i grunnskole og videregående skole i Norge. Denne koblingen til annen utdanning i Norge vil sørge for at videre utdanning oppleves mer kjent og lettere å forstå, ved at deltakerne kjenner igjen temaer fra kjerneelementene og innholdet i de tverrfaglige temaene.