Kompetansepakker

til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Tverrfaglige temaer i norsk

En av de viktigste føringene for den nye læreplanen i norsk er at det skal legges til rette for tilpasning til deltakernes behov og forutsetninger, slik at læreplanen skal kunne tas i bruk i undervisning av ulike deltakergrupper, inkludert dem som følger yrkesrettede norskkurs eller opplæring etter opplæringsloven. Selv om dette også var et mål i læreplanen fra 2011, har erfaringer vist at det er behov for å synliggjøre dette målet tydeligere i læreplanen. Dette innebærer blant annet at de tverrfaglige temaene fra grunnopplæringen er tatt inn, samtidig som det i mindre grad enn i tidligere planer konkretiseres hvilke temaer som kan være relevante for undervisningen på de ulike rammeverksnivåene. Det er likevel viktig å understreke at det tematiske innholdet som tidligere ble kategorisert ut fra de fire domenene fra rammeverket, fortsatt utgjør en essensiell del av læreplanen, og at læreplanens nivåbeskrivelser og kompetansemål fortsatt gjenspeiler dette, samtidig som de kan knyttes til de tverrfaglige temaene. I denne artikkelen vil vi forsøke å forklare og tydeliggjøre denne sammenhengen.

Bakgrunnen for endringen i temabeskrivelsene i den nye læreplanen
I læreplanen fra 2011 var de fire domenene fra rammeverket svært synlige i beskrivelsene av rammeverksnivåene. På hvert nivå var det listet opp eksempler på relevante tema innenfor det personlige domenet, det offentlige domenet, opplæringsdomenet og arbeidslivsdomenet. Dette var i utgangspunktet bare ment som eksempler på tema, og intensjonen var, da som nå, at innholdet i undervisningen skulle tilpasses den enkelte deltakers behov, interesser og forutsetninger. Lærerne sto helt fritt til å tilpasse utvalg og vinkling av temaene i listene, og til å jobbe med andre temaer som kunne være relevante for deltakerne og passende for det aktuelle språknivået. I praksis ble imidlertid temaoversiktene i for stor grad oppfattet som et obligatorisk og uttømmende pensum for de ulike nivåene i norsk. Dermed ble innholdet i norskkursene i større grad enn intendert strømlinjeformet, på tvers av ulike kurs og for alle deltakergrupper. Denne misforståelsen håper vi at denne teksten kan bidra til å oppklare. Det er dessuten tatt noen grep i den nye læreplanen for å tydeliggjøre intensjonen om tematisk fleksibilitet, ved at temaene beskrives mer overordnet, men uten at man mister av syne den essensielle funksjonen tematikk og kontekst har i beskrivelsene av rammeverksnivåene.

Hva skal legges til grunn for valg av innhold og tematikk i norskopplæringen?
De tverrfaglige temaene gir en helt overordnet beskrivelse av temaer som går igjen i både norskplanen, samfunnskunnskapsplanen, og i læreplaner under opplæringsloven. Disse beskriver samfunnsutfordringer i Norge som det er sentralt at alle deltakere får kjennskap til, men hvilke spesifikke undertemaer og språkhandlinger man skal fokusere på innenfor disse temaene, skal tilpasses deltakernes norskferdigheter, livssituasjon, interesser og behov. Det kan for eksempel være naturlig å fokusere spesielt på emner som studier og akademiske yrker for deltakere som sikter seg inn mot høyere utdanning, men man bør likevel sørge for en god bredde i tematikken generelt. Når det gjelder hvilke konkrete tema innenfor de tverrfaglige temaene som passer på de ulike nivåene, kan det være til stor nytte å koble de tverrfaglige temaene til de ulike domenene i rammeverket. Tabellen under kan være et nyttig verktøy i denne sammenhengen.

Alle domener er aktuelle på alle nivåer, men det er ikke nødvendigvis like mange aktuelle tema innen hvert domene på hvert nivå. I store trekk går utviklingen fra å kunne kommunisere om det nære og konkrete i dagligdagse situasjoner på nivå A1 og A2, til å kunne kommunisere om mer abstrakte og generelle problemstillinger på nivå B1 og B2. Det krever mye mer av språkbrukeren å forholde seg til abstrakte emner enn til konkrete emner, både når det gjelder bredde og presisjon i organisatorisk kompetanse som for eksempel ordforråd og grammatiske strukturer, og i pragmatisk kompetanse som for eksempel kjennskap til konvensjoner for tekstoppbygging og ulik grad av formalitet. Denne utviklingen er til en viss grad synliggjort i beskrivelsen av tematikk og kontekster i de ulike kompetansemålene. Det står for eksempel på A1 at deltakeren skal kunne «skrive svært enkelt om seg selv og nære forhold, slik som hvor en bor, hva en gjør, og hva en liker og ikke liker», mens det på B2 står at deltakeren skal kunne «skrive rapporter og referater knyttet til eget fag- og interessefelt». Tematikk som er introdusert på et lavere nivå kan ofte med fordel tas opp igjen på høyere nivå, men med nye vinklinger.

Innhold og tematikk i norskprøven
Norskprøven er den avsluttende prøven for norskopplæringen og tar derfor utgangspunkt i læreplanen og i rammeverket, og dermed også læreplanens tverrfaglige emner og rammeverkets domenebeskrivelser. Dette innebærer blant annet at det kommunikative språksynet, som anser språk og kontekst som uløselig knyttet til hverandre, er førende for prøvens utforming. Med andre ord tester prøven kandidatenes kommunikative språkkompetanse, altså deres evne til å kommunisere i varierte og meningsfulle sammenhenger. Derfor vil hver enkelt oppgave i prøven ta utgangspunkt i et gitt tema, men samtidig er det et mål at prøveresultatene i minst mulig grad påvirkes av kandidatenes bakgrunnskunnskaper om emnene i prøven. Blant annet ved å ta utgangspunkt i mest mulig allmenne tema og å sørge for en god tematisk bredde, unngår man at prøven blir en kunnskapsprøve som gir enkelte kandidater en fordel. Dette er viktig for at norskprøven skal teste kandidatenes generelle språkferdigheter, og dermed i hvor stor grad de har det språket de trenger for å være rustet for hverdagsliv, utdanning og arbeidsliv i Norge.

De tverrfaglige temaene og de fire domenene er overordnede beskrivelser av hvilken tematikk som er aktuell for norskundervisningen, og dermed også oppgavene i prøven. Disse generelle tematiske føringene gjenspeiles i nivåbeskrivelsene (som inkluderer kompetansemålene), men som nevnt over, har man i den nye læreplanen valgt en lavere grad av konkretisering i nivåbeskrivelsene for å synliggjøre at tematikken i undervisningen skal tilpasses deltakerne. Dermed kan det oppleves som uklart hvilke undertema man kan forvente at kandidatene møter på prøven. I prinsippet kan alle undertema som kan regnes som relevante og kjente for alle voksne i Norge, være aktuelle for oppgavene i prøven.

Oppgavene i norskprøven skal ha en tematisk spredning i tråd med nivåbeskrivelsene i rammeverket. Det er derfor viktig at man legger opp til en tematisk bredde i undervisningen, og eksemplene i tabellen under vil kunne være nyttige for å sikre at kandidatenes språklige bredde stemmer overens med de ulike språknivåene slik de er beskrevet i rammeverket.

Selv om det er viktig å jobbe med en god bredde av allmenne tema i undervisningen, er det ikke bortkastet tid å jobbe med spesielle tema som er relevante for den enkelte elev. For det første vil det aller meste av det språket kandidatene øver opp gjennom arbeid med temaer de er spesielt interessert i, være allment språk som vil komme til nytte i mange, mer allmenne sammenhenger, og dermed også på norskprøven. Selv om det vil variere hvilke språkfunksjoner, faguttrykk eller sjargong man fokuserer på, vil det deltakeren lærer, i stor grad ha overføringsverdi til språkbruk i andre situasjoner. Dessuten skal man ikke undervurdere den betydningen det kan ha for deltakernes motivasjon og personlige utbytte å jobbe med tema de har spesiell interesse av, og motivasjon og mestring i aktuelle situasjoner i hverdagen er som kjent en av de viktigste forutsetningene for vellykket språklæring.

Eksempler på konkretisering av temaer på ulike rammeverksnivå
Tabellen under kan være et nyttig supplement til beskrivelsene i kompetansemålene, som en rettesnor for hva som kan være relevante temaer og kontekster på ulike rammeverksnivå. De fleste av disse temaene finner man også i nivåbeskrivelsene i rammeverket.

Dette er som nevnt ikke et pensum, men kun eksempler – innholdet i undervisningen må tilpasses den enkelte deltaker eller deltakergruppe. Hovedmålet med illustrasjonen under er dermed at lærerne får en bevissthet om hvilke temaer og kontekster som kan egne seg på de ulike nivåene, med tanke på hva de krever rent språklig, og å bidra til en tematisk og språklig bredde i undervisning og vurdering. Vi gjør oppmerksom på at det kan være stor grad av overlapp mellom tematikk i ulike domener, nivåer og tverrfaglige emner, selv om tabellen kan gi inntrykk av vanntette skott. For eksempel kan temaet «arbeids- og vurderingsformer i høyere utdanning» passe inn både under «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap»; «jobbsøking, CV og intervju» kan være aktuelt på både A2, B1 og B2, og «festdager og feiringer» kan passe inn i både det personlige og det offentlige domenet.

Hvordan tilpasse undervisningen med støtte i denne tabellen?
Det er viktig at denne tabellen ikke blir en hvilepute, som man følger slavisk for enkelhets skyld. Det må tas hensyn til at ikke alle temaene i denne tabellen vil være relevante for alle deltakere, at dette bare er et utvalg av temaer som kan være aktuelle å jobbe med i undervisningen, og at vinklingen man velger innenfor hvert tema, i størst mulig grad må tilpasses de enkelte kandidatene og kandidatgruppene.

Noen av temaene i tabellen er mer åpenbart universelle enn andre, og vanskelig å komme utenom i et kurs som skal gi voksne innvandrere det de trenger av språklige verktøy for å klare seg godt i Norge. Man kan likevel vinkle temaet på mange ulike måter, og legge ulik vekt på temaet, ut fra deltakernes behov. Temaet mat er et godt eksempel på et allment tema som alle norskinnlærere må forholde seg til på et eller annet nivå. Men hvor stor vekt man legger på dette temaet bør tilpasses kandidatenes interesser og behov så langt det lar seg gjøre. En deltaker som skal ta fagbrev som kokk vil for eksempel ha ønske og behov for et større fokus på dette temaet enn andre, og vinklingen på opplæringen kan også med fordel tilpasses, for eksempel ved å ha et større fokus på vokabular og språkhandlinger som er relevante for arbeidet på en restaurant.

Eksemplene i tabellen synliggjør hvilken progresjon man forventer når det gjelder språklig bredde. I og med at man forventer at deltakerne i økende grad skal kunne uttrykke seg utover det konkrete og nære fra A2 og oppover, vil det være lettere å tilpasse tematikken i undervisningen til den enkeltes interesser og behov jo høyere opp i nivåene man kommer. Men også på A1 kan man til en viss grad tilpasse innholdet i undervisningen ved å tilpasse hva man legger mest vekt på innenfor for eksempel målet om å kunne «skrive svært enkelt om seg selv og nære forhold, slik som hvor en bor, hva en gjør, og hva en liker og ikke liker». Temaene i tabellen kan gi ideer til hva man kan snakke om på A1, og gir samtidig et inntrykk av begrensningene for hva man kan forvente at kandidater på dette nivået kan uttrykke.

I og med at det kreves ulikt vokabular og ulike språkfunksjoner i ulike situasjoner, vil det å øve seg innenfor en spesifikk kontekst eller tematikk aldri ha fullstendig overføringsverdi til en annen kontekst, men overføringsverdien kan likevel være betydelig. For eksempel når man jobber med det muntlige kompetansemålet om å kunne «uttrykke og kort begrunne egne meninger i diskusjoner og på møter om kjente emner», kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i relevante tema og situasjoner i deltakernes egen hverdag i arbeid eller opplæring. Et enkelt og helt konkret eksempel på at dette kan ha overføringsverdi til mer allmenne tema, er at en deltaker gjennom å øve på å snakke om sin egen jobb, gjerne lærer et ord som «samarbeid», som man vil forvente at de fleste kandidater behersker når de kommer opp på et visst språknivå (i dette tilfellet, sannsynligvis B1), ettersom vi anser det som et relevant ord for alle voksne.

©2021 Kompetansepakker for implementering av ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. All Rights Reserved.